Når dagens syltetøy er mindre holdbart enn bestemors, så er det fordi at sukker er dyrt og produsenten tilsetter kjemiske konserveringsstoffer isteden. Det samme gjelder spekeskinker og spekepølser, som inneholder mye mindre salt i dag.
Grunnen til at man koker syltetøyglasset (burken) først, er igjen å drepe mikroorganismer. Oppvarmet burk er også viktig for at glasset ikke skal sprekke når det varme syltetøyet helles i.
"Lokket" av parafin brukes for å hindre at det kommer luft til, da de fleste (men ikke alle) mikroorganismer trenger luft for å overleve.
Jeg har vært borti (i engelske oppskriftsbøker) at frukt kokes ned til en meget konsentrert masse. Husker ikke hva de kalte det. Da trenger man ikke tilsette (mye) sukker, fordi fruktsukkeret er nok til å konservere massen. Det at massen lett kan brennes er ikke noe argument. Datidens kokker hadde knusekontroll på varmen og visste akkurat hva slags ved man trengte til de forskjellige rettene, og hvordan bålet måtte bygges opp. Man kokte jo myssmør og mysost; det er mye lettere å brenne.
Uansett er det ingen tvil om at frukt BLE brukt mye, om det var i frisk eller konservert tilstand. Det viser blant annet frøfunn i latriner. I Erkebispegården i Trondheim var nyper særlig populært.Statistik: Postat av Sunniva Saksvik — 20 januari 2004, 12:02
]]>