Sejd och schamanism går litet hand i hand enligt det lilla jag funnit att läsa om det.
<hr height="1" noshade id="quote"></blockquote id="quote"></font id="quote">
Jojo, det er klart, men la oss nå skille mellom moderne antropologisk tolkning og historisk kildemateriale.
Naual etterspør tidlig materiale på hekseforfølgelse. Nå er jo hekseforfølgelse et fenomen fra renessansen, og ikke middelalderen (Pave Innocens VIIIs bulle om hekseforfølgelse kom jo i 1484, og Malleus Malleficarum/Heksehammeren kom ut i 1487). I middelalderen anså kirken det som gudsbespottende eller galskap å tro på trolldom eller hekseri.
I Norge hadde vi en interessant sak - vår første trolldomsprosess (og den eneste fra middelalderen) - mot Ragnhild Tregagås i 1324/25. Hun skal visstnok ha gjort sin tidligere elsker impotent og sådd splid mellom ham og hans nye kone med en magisk regle. Fant ikke regla i farten, men her er det jeg husker:
Rit ek i fra mier
Gonduls ande
ein ther i bak i biti
ein ther i brjost i biti
ok (noe) (noe)
ergi ok uthole.
Men hun ble ikke brent, selv hun innrømmet "diabolisme". Hun ble derimot betraktet som gal i gjerningsøyeblikket, og dømt til religiøs opplæring hos en prest, faste og pilgrimsferder.
Det som er interessant er jo at trolldomsregla har elementer fra norrøn religion (Gondul=trollstav, og ergi skulle vel være kjent for de fleste), og rytmen minner dessuten om galdralag. Så helt rent mel i posen hadde vel den gode Ragnhild ikke.Statistik: Postat av Sunniva Saksvik — 2 mars 2007, 23:51
]]>