Salt på vikingatiden?

[Balders Hird]

Hejsan!
Det talas ofta om att salt skulle ha varit väldigt ovanligt i matlagning för gemene man under vikingatiden, men källhänvisningar?
Någon som är insatt i ämnet? Jag har alltid tagit detta för en sanning men faktiskt aldrig stött på några säkra uppgifter angående detta.
//HASSE//

[Sunniva Saksvik]

Hm! interessant spørsmål. For å ta litt synsing først, så synes det dog merkelig at et folk som stort sett er bosatt ved havet ikke skulle ha en forholdsvis jevn tilgang til salt? Riktignok er framstilling av salt dyrt; selve saltkarene er kostbare, og mengden brenne som skal til for å koke ut havsalt er betydelig. På den andre siden kan man tenke seg at det ble brukt alternativer til salt, for eksempel brent tang, om man ikke hadde råd til havsalt eller importert salt (fra gruver)?

Du etterspurte kilder, men det er vanskelig å finne kilder på at noe IKKE blir brukt (negative kilder). Dog har jeg gravd fram min norrøne ordbok, for å se hva slags terminologi som finnes om salt:
í salt liggr sck, ef sækjendr duga (ei sak blir ikke forelda, som ligg i salt).
hvitasalt = hvitt salt
svarta salt = svart salt / tangsalt
salta = salte, legge i salt, gjemme til siden
salt-brenni = saltbrenning/koking
saltbrennukarl = saltbrenner
saltbuD = bu til saltbrenning
saltdiskr = saltskål
salt-eyDa = en som sløser med salt
saltgerD = saltproduksjon
saltkarlskufl = kappe som saltbrennere bruker
saltketill = kjele til saltkoking
saltketilsbuD = bod der en koker salt i saltkjele
saltoppsát = plass til saltkjele, saltverk
salt-korn = saltkorn
saltrettr = rett til å utvinne salt
saltsuppspretta = saltkilde

(Disclaimer 1: Ordboka dekker norrønt språk opp til 1350 og kan ikke som sådan sies å være en kilde på vikingtiden.
Disclaimer 2: jeg har brukt c istedenfor o med kvist, D istedenfor stungen d.)

Når det gjelder stedsnavn kan for eksempel Saltnes og Salten i Norge vitne om salttilvirkning.

Dette vitner med andre ord om at saltutvinning fra havet ikke var ukjent, men også, hvis man ser på begrepet "saltrettr". at det har vært regulert og helt sikkert tollbelagt. senere diplomer (1320<) i Diplomatarium Norvegicum) viser at salt har blitt brukt til å betale skatt på lik linje med smør, og dessuten at det også fantes importert. Alt dette vitner om en forholdsvis dyr vare som man ikke sløste med.

Samtidig er jo salt et viktig næringsmiddel i forbindelse med konservering, noe også uttrykket "den saken ligger i salt" vitner om. Langtidsoppbevaring av både fisk og kjøtt forbedres betraktelig når man tar i bruk salt. Jeg Mener å Ha Lest Et Sted (beklager mangel på kildehenvisning) at vikingtiden nettopp var den tiden man gikk over fra å kun benytte tørking/røyking til å preservere fisk og kjøtt, og begynne å ta i bruk salt.

Noe som KAN være en indikasjon på det, er at i Edda-diktningen, som vel må ansees for å være den norrøne diktningen som ligger nærmest vikingetiden i tid, ser det ut til å være koking som er den primære tilberedelsesmetoden for kjøtt, selv blant guder og helter, mens det senere i middelalderen er steking som forekommer i herrens hall. Man KAN jo spekulere i om koking forekommer oftere fordi kjøttet var tørket, men det er en ganske tynn tese.

For å konkludere, fremdeles på et altfor tynt grunnlag, er det naturlig å anta at salt i vikingetiden var et næringsmiddel som fantes i varierende kvalitet, og til varierende pris. Selv om havet er en så og si uuttømmelig kilde til salt, er det forbundet med forholdsvis store kostnader å utvinne det. Importert salt må ha vært tilgjengelig bare for den sosiale elite. Imidlertid vil salt av dårligere kvalitet, for eksempel brent tang ("svart salt"?), ha vært tilgjengelig for større deler av befolkningen.

[Balders Hird]

Det var ett mycket utförligt svar.
Jag tackar och bockar.