<blockquote id="quote"><font size="1" face="Verdana, Arial, Helvetica" id="quote">quote:<hr height="1" noshade id="quote"><i>Originally posted by Thomas Hagaeus</i><b>Tidningartikelns</b> underliga formulering kommer sig av att den är skriven av en journalist och inte av arkeologen själv. Jag skulle bli förvånad om den intervjuade faktiskt sade så.
<hr height="1" noshade id="quote"></blockquote id="quote"></font id="quote">
Det var vel noe sånt jeg tenkte også, når jeg leste det. Dumme journalister. [:)]
Godt poeng det med varmen. Det kan virkelig bli ulidelig varmt rundt en stor bakerovn.
Jeg skjønner ikke helt hva du mener er forskjellen mellom et varmemagasin og et isolerende lag. Å isolere er jo nettopp det varmemagasinet gjør; det kapsler inn luften. Som du sier så holder innkapslet luft på mye varme (slik det finnes i sand), mens stein og leire holder på varme overraskende kort tid til sammenlikning.
Apropos varme - til my_mmy og andre som skal bygge ovn; det er viktig å tenke gjennom hvordan de ulike typer ovner holder på varmen, for dette får konsekvenser for hvordan det bakes og hvor mye ved som går med. Man vil ha en ovn har god trekk, for da blir den varm fort og får høyere temperatur som resultat. Det betyr pipe eller røykluke. Men en røkluke betyr også varmetap.
En ovn av "middelaldertypen" (det er feil å kalle den det, for slike ovner har også funnet tilbake til klassisk tid om ikke lenger, for eksempel i Pompeii), som bare består av selve bakehvelvet i bikubeform, muret i stein og leire, har et forholdsvis stort varmetap, opptil 90% hvis den også har røykavtrekk (dvs. et hull i hvelvet). Røykavtrekket er vanligvis plassert bak (slik får man, sammen med døren, økt trekken og hevet varmen). Det er også mulig å lage en slik hvelvet ovn uten avtrekk, men man må da starte eldingen bakerst i ovnen og så elde sakte framover. I en ovn med røykavtrekk eldes det opp i fronten av ovnen.
Alternativt kan man tette igjen røykavtrekket når eldingen er ferdig. Etter at ilden er raket ut, holder slike ovner på varmen vanligvis bare lenge nok til å bake en omgang brød før man må elde på nytt - forsåvidt den optimale måten å bake brød på; høy varme først, synkende varme etterhvert. Til gjengjeld blir de fort varme igjen.
Når man fant på å bygge inn en pipe som førte røyken fram over "ryggen" på ovnen (såkalt "squirrel-tail" ovn, ble varmetapet under elding mindre, ned i rundt 60%, mens man fremdeles beholdt trekken under eldingen. Ovnen mister allikevel fort varme.
Det er kun med magasinovner man kan forvente å holde på varmen lenge nok til å bake i mange omganger. En magasinert ovn med squirrel-tail røykkanaler kan holde på varmen i flere dager, med kun lett opptenning om morgenen. De kan ha et varmetap ned i 30%, og med slike ovner kan man virkelig snakke om å brødfø bataljoner. En baker jeg snakket med som bakte i en slik på et museumsarrangement, bakte over 300 brød og 2000 rundstykker på to dager. Denne ovnen hadde et hvelv på 2,5X2 meter.
Det finnes andre måter å beholde varmen lengre på. Jeg har sett rekonstruksjoner av "vikingtidsovner" (men de er vel eldre enn som så) av leire over et vidjeskjelett som dekkes til med torv. Vet ikke så mye om slike, men ser for meg at de må ha holdt godt på varmen ettersom torva isolerer.
Jeg ser for meg at det å bake i en steinlagt grop i bakken kan fungere ganske godt. Da har du jo jorden som isolerer. Noen som har prøvd det?