Dette er noe jeg kan en del om i teorien, selv om jeg ikke har eksperimentert så mye med det i praksis.

Grunnen til at lin er vanskelig å farge, er måten fibrene er bygd opp på. Cellulosefibrene sitter tettere sammen enn i for eksempel bomull, og er slik bygd opp at de effektivt trekker til seg fuktighet. Visstnok henger denne egenskapen sammen med at det er vanskelig å få veldig klare, brilliante farger på linstoff uten moderne kjemikaler; mesteparten av fargen går inn til kjernen og holder seg ikke i overflaten. Mange middelalderske fargestoffer er også ganske flyktige, slik at fargen blass ganske fort. Kombinasjonen gjør at det ikke er enkelt å farge lin i sterke farger på "autentisk" vis.
Men selv om fargene vil ha vært blassere enn det vi er vant til i dag, så er det helt sikkert at man _kunne_ farge lin i middelalderen. Selvsagt også i andre farger enn blått. Men en forklaring jeg har hørt på at enkelte blåfarger holder seg forholdsvis bra på lin, er at indigo og vaid har egenskaper som gjør at fargen fester seg på overflaten av fibrene og ikke trekkes inn til kjernen i samme grad som andre. Jeg vet ikke om det stemmer.
Men spørsmålet om _bruk_ av farget lin i middelalderen er ikke fullt så enkelt. Det at man kunne farge lin, og beviselig gjorde det, betyr ikke at man brukte det ofte i klær. Det aller meste jeg har hørt om av farget/malt/trykket lin har vært veggpryd, duker osv. De fleste av de få linplaggene som er bevart og ikke er helt spesielle seremonielle klær er undertøy, og hvitt. Jeg synes det er logisk å anta at i de plaggene som vaskes oftest, nemlig undertøyet, sjelden vil ha vært farget siden a) fargen fort vil blekne ved vask og b) det i perioden fram til utpå 1400-tallet ikke vistes uansett. I tillegg er omtrent samtlige avbildinger av undertøy i middelalderkunst naturfarget eller hvitt.
Derimot finnes det eksempler på bruk av farget lin som fór i klær, men da klær som ikke ville ha blitt vasket nevneverdig. Et eksempel jeg har sett nevnt er mørk grått/sort for i "the satin coat of Charles the Bold" (1400-tall); kan finnes i "Textile Conversation and Research" av Metchild Flury-Lemberg (dette har jeg fra en dame som heter Heather Rose Jones. Hun har gjort mye forskning på gjenlevende plagg; jeg har ikke lest boka selv men tar hennes ord for god fisk her). Men å trekke en konklusjon fra svart linfor til svart linkjole for eksempel, er drøyt.
Når det gjelder mulig bruk av lin i overplagg: man kan selvsagt ikke si at dette aldri ble gjort i nordeuropa i løpet av middelalderen. Å bevise et negativ er umulig, men jeg har ikke sett noen kilder som tyder på at det var vanlig. Plagg av ull nevnes ofte en del i samtidige kilder (testamenter osv; har ikke helt oversikt over hvilke akkurat nå men jeg kan sjekke om jeg finner noe), men ikke tilsvarende av lin. Det er heller ikke såvidt meg bekjent noen sinne funnet noen gjenlevende eksemplarer av det fra nordeuropa, men det trenger ikke å bety ettersom lin brytes lettere ned i fuktige omgivelser enn for eksempel ull. Vi vet ikke nok om dette til å kunne si noe sikkert, men så lenge man ikke kan produsere noen kilder som viser at lin _ble_ brukt i overplagg er det ikke noen særlig grunn til å anta det.